Historien på Stavsplassen

Garden Stav ligger på Tretten i Gudbrandsdalen, 30 km. nord for Lillehammer - og midt mellom Kvitfjell og Hafjell alpinanlegg. Øyer kommune har totalt ca 4.800 innbyggere, og ca 1.900 av disse bor på Tretten.

Med kilde i Tor Iles "Bygdebok for Øyer" og utskrift fra Mellom-Gudbrandsdal Sorenskriverembete, kan en slå fast at hestemarten på Stav er gammel. Stafs Thingaa er nevnt i skinnbrev så tidlig som i 1397, men sjølve marten har en ikke funnet noe om før sist i dansketida. I første møteboka til Øier Forligelseskommisjon fra 18.januar 1802 står det om en sak som var ført mot en mann som hadde vært i slagsmål på Stavsmartn året før, altså i 1801. Men det er mye som tyder på at det ble drevet organisert hestehandel på Stav også lenge før den tid.

Den 27.juli 1857 ble det ved kgl. resolusjon fastsatt : " - at det saakaldte Stav Hestemarked i Trøtten Annex til Øier Præstegield i Gudbrandsdalen Fogderi fra næste år at regne, autoriseres som offentlig Marked. Herredsstyret så økonomien som lå i marten, mens andre så med fortvilelse på det moralske forfall som skjenkebevillingene og martenslivet førte med seg. Det var i perioder gitt mellom 10 og 20 skjenkebevillinger i forbindelse med marten.

Stavsmartn var et hestemarked der kjøp og salg av hest, samt framstilling av hest for Forsvarets remontenemd var det sentrale. Etterhvert utviklet det seg til å bli en salgsmartn der en kunne få kjøpt alt fra kaffesiler og honningkaker, til seletøy og hesteredskap - etterhvert også traktorer og traktorredskap.
Etter en nedgang i 1930-årene, ble det en voldsom opptur etter 2.verdenskrig. I 1947 var det 15-1600 hester på Stav under marten, og mange av disse kom med tog. Men etterhvert som traktoren kom og tok over som "arbeidskar" i landbruket, minket antallet hest på Stavsmartn.